25.02.2010

Torsdag 25. februar, hadde bloggjentene vinterferie, og tok seg derfor en tur til Norefjell for å stå på ski. Det var mye latter fra ende til annen. Helt fra Malin kjørte seg fast i snøkanten da vi skulle dra fra meg, til vi gikk ut av bilen og holdt på å tryne. “Kjærringer bak rattet” haha. Da Martha Solveig var henta, og alle var på plass, bar det rett opp til fjellet, alle sammen med smilet om munnen :) og da vi omsider kom oss opp, lurte vi litt på hvem heis vi egentlig skulle ta, siden det er litt fler enn bare en der. Da heisen var funnet, og folka var klare, klarte undertegnede selvfølgelig å henge selene på buksa fast i heisen, slik at den måtte stoppes. Det endte i mye latter og festing av selene på buksa for å unngå nye uhell. “HAHA, jaja, da har jeg i alle fall lært det”.

Ulykkene stoppet ikke der. Etter en timeslang matpause med masse ny energi var vi klare til å stå på ski igjen. Etter minst 20 minutter med skifting, dogåing og skravling, var iveren stor etter å komme i gang igjen. Jeg tok tak i skiene mine og var på vei ut, før jeg utbryter: “Næmen, hvor er stavene mine?” Å siden har ingen sett noe til dem. Det var i grunn innmari surt, men men, sånn er det. Martha Solveig var som vanlig fotograf, og tok mange fine og morsomme bilder gjennom turen. Jeg må også legge til at det å hente Martha skulle by på nok en morsomhet. Det utspilte seg omtrent slik: Jeg sier til Malin: Det er opp her (null reaksjon), det er opp her (null reaksjon), det er opp her (ååå, NEI! ho var ikke her sa ho til meg), jammen det sa ho til meg. Okay, vi ringer!
Vi hadde kun kjørt noen meter for langt, og fikk snudd rimelig fort. En smilende og leende Martha sto klar ute og venta på oss.
takk til sjåfør (Malin) og fotograf (Martha Solveig) undertegnede er ulykkesfuglen (Ingebjørg)

Det var en super tur!